Burzum
Vanvidd
En forskremt skikkelse i skyggen,
fillete og fattig, men vakker og rik,
folen og forvridd, men ingen stakkar:
hun gjemmer seg so godt hun kan.
Hun er forhatt av de fleste,
men elsket av de aller beste.
Reiser gjerne langt og lenge,
hun gor alene, barbeint i skiten,
po ubrukte veier, gjengrodde stier,
i dyretrakk og farlige leier.
Oppover, til himmelens rand
i lasten; galskap i botter og spann.
Himmelen revner nor hun nor opp:
hymnen tar slutt for saueflokk.
Lyse lokker, lure smil,
bloe blikk, bak sjalet
melkehvit hud, kritthvite tenner.
Latteren skremmer de fleste.
fillete og fattig, men vakker og rik,
folen og forvridd, men ingen stakkar:
hun gjemmer seg so godt hun kan.
Hun er forhatt av de fleste,
men elsket av de aller beste.
Reiser gjerne langt og lenge,
hun gor alene, barbeint i skiten,
po ubrukte veier, gjengrodde stier,
i dyretrakk og farlige leier.
Oppover, til himmelens rand
i lasten; galskap i botter og spann.
Himmelen revner nor hun nor opp:
hymnen tar slutt for saueflokk.
Lyse lokker, lure smil,
bloe blikk, bak sjalet
melkehvit hud, kritthvite tenner.
Latteren skremmer de fleste.
